Abonnenter som komposterer avfall (matavfall m.m.) og som har inngått skriftlig avtale med Trondheim kommune, vil få et fratrekk på kr 400 pr. år inkl. mva. i renovasjonsgebyret. Fratrekket skjer på faktura for 4. termin. Renholdsverket holder kurs hver vår og høst, i samarbeide med Bakklandet Allsidige Selskap. Nye kurs vil bli annonsert.
Godkjent binge
Man må ha godkjent binge. Bingen må ha finmasket netting i bunnen (hønsenetting er for svakt, anbefaler nett med spalteåpning 0,5 cm). Dette for å holde mus og rotter borte. Bingen må være isolert med minimum 5 cm tykk isolasjon i bunn (med luftehull), sidevegger, innerlokk og topplokk. Dette for å holde på varmen om vinteren.
Kompostering er en aerob (luftelskende) prosess. Mikroorganismene som bryter ned avfallet, må ha oksygen for å leve. Dette får de ved at det er luftehull i isolasjonen nederst i bingen, deretter at det legges et 20-30 cm luftig kvistlag i bunnen før avfall tilføres. Så rører du i komposten med et langt kosteskaft. Det er tungt å røre, derfor holder det å røre/løfte litt på massen. Du avslutter med å stikke stokken rett ned mot bunnen 6-7 steder. Da blir det gjennomgående luftehull og mikroorganismene jobber og trives.
Ved riktig prosess kommer varmen opp i 50-70 grader og da er det ikke livsgrunnlag for fluer og larver. Det blir heller ikke vond lukt når prosessen går som den skal.
Tre momenter for å få til en god komposteringsprosess
Riktig forhold mellom:
- Nitrogen (matavfall, grønnsaker og planterester)
- Oksygen (slipper til ved at massen holdes luftig ved hjelp av strø og lett røring)
- Karbon (dannes fra kompoststrø i form av fliskutt, kompostbark og annet tørt, oppmalt trevirke)
1. Jevn tilgang på matavfall for å holde prosessen i gang
Grunnregelen er at bingen må ha jevn tilgang på matavfall for å holde prosessen i gang. Om sommeren kan den gjerne «mates» daglig og om vinteren 1-2 ganger i uka. Da holdes prosessen i gang.
2. Jo mindre biter desto raskere prosess
En enkel regel – jo mindre biter desto raskere prosess. Kutt opp det som skal komposteres. Man bør unngå å legge i hele brød, kålhoder, epler, appelsiner og lignende. Generell regel er: Ingen biter større enn en potet.
3. Strø gjør at prosessen går riktig og hindrer vond lukt
Strø bidrar også til å absorbere vanndamp som dannes under prosessen. Strøets funksjon med absorbsjon og bidrag til oksygentilgang, gjør at prosessen går riktig og vond lukt ikke oppstår. Vond lukt tyder på at prosessen har blitt anaerob, dvs. en omdanningsprosess som skjer uten luft. Dette er forråtnelse og er ikke det samme som kompostering.
- Kompostbark
fås blant annet kjøpt ved Obs!Bygg Syd og Lade, Plantasjen Tiller og Bromstad og Felleskjøpet Klett, Ila og Tunga. Nidarvoll Trevare har høvelspon som kan brukes (brukes ikke alene, men sammen med annet strø). - Annet strø
Oppkuttet kvist fra kompostkvern er flott som strø og du kan også bruke halm. Det er viktig at du ikke bruker vanlig sagflis; det blir for tett og det kommer ikke luft til. Du kan bruke grov sagspon, dvs. sagspon fra motorsager o.a. som etterlater spon i form av «biter» og ikke pulver. Det vesentlige er at kompoststrøet tilfører grov struktur slik at det slipper til oksygen i massen.
1 del strø og 4 deler matavfall
En tommelfingerregel sier 1 del strø på 4 deler matavfall. Er avfallet veldig vått, må det mer strø til og mindre ved tørt avfall. En vanlig husholdning har som regel ikke problemer med for tørt avfall.
Stopp i prosessen
Prosessen stopper når det er for lite og/eller sjelden tilførsel av matavfall, for mye/lite strø samt at oksygentilførselen er hindret. Det er ingen krise om komposteringsprosessen stopper opp pga. ferie eller annet. Det er bare å fortsette å «mate» bingen som før og prosessen vil starte opp igjen.
Vinterproblemer
Prosessen blir kald og massen kan fryse. Det er viktig at bingen blir «matet» minst to ganger pr uke, gjerne hver dag. Tilførsel av avfall fungerer som en vitamininnsprøytning og holder prosessen i gang. Stopper prosessen, er det bare å ha i nytt avfall og varmt sukkervann (ca 2 liter vann og 5 dl sukker). Prosessen vil starte oppå det fryste laget som vil tine igjen.
NB! Vær forsiktig med vanntilførsel hvis massen er fuktig; blir den for våt, blir det tett, kompakt og uten luft. Jo våtere jo større sjanse for at den fryser. Ikke ha store mengder sitrusskall i komposten, det er bakteriedrepende og tar livet av de nødvendige kompostbakteriene.
Det kan også være lurt å gi bingen en vinterplassering hvor den får litt solvarme. Pass på at snøen ikke hindrer luft i å komme fra undersiden.
For våt kompost
Kjennetegn: vond lukt, kald masse, eventuelt fluer (små fluer).
Årsak: for lite strø slik at massen blir kompakt og hindrer oksygentilgang.
Tiltak: mer strø, luftehull, grønt planteavfall og tørt sukker (ca 3-5 dl).
For tørr kompost
Kjennetegn: tørr, kald og eventuelt maur.
Årsak: for mye strø i forhold til nitrogenholdig avfall (vått matavfall, grønt avfall).
Tiltak: varmt sukkervann (2 liter vann + ca 5 dl sukker), mindre strø, mer grønt planteavfall (ugress, plenklipp, visne potteplanter og avskårne blomster). Urin inneholder også nitrogen som gir fart i prosessen.
Fluer i komposten
Kan oppstå ved for lav temperatur (under ca 50 grader) og når det tilføres kjøtt og fisk. Kjøtt og fisk bør blandes med strø. Det er lurt å grave et hull i midten for plassering av slikt avfall. Dette fordi temperaturen er høyest midt i bingen. Dekk til med gammel kompost og ha litt strø på toppen for å dempe lukt. Når prosessen går riktig, dør alle eventuelle insekter og biller på grunn av varmen.
Meitemark i komposten
Dette er sunt og naturlig og et tegn på at det er på tide å ta ut råkomposten og legge den til ettermodning.
Mus og rotter
Med en riktig bygget binge og hvor komposteringsprosessen holder en temperatur på 50-70 grader, er det ingen mat å hente for sultne gnagere. Bingen skal være tett med lokk samt ha gnagesikker netting i bunnen (mink/reveburnetting).
NB! Dette er påbudt når det gjelder kompostering av matavfall!
